Dagbok – spor.se

For noen uker siden fikk jeg en melding på facebook om at det trengtes ekvipasjer til et minikurs i agility. Dette kurset var praksisen til en gjeng som tar nkk trinn 2 agiliytinstruktørutdannelse. Etter litt tenking og fundering kom jeg fram til at det hadde vært morsomt å være med på, og jeg fikk ha med begge hundene. Det hele ble delt i to grupper, så vi var fem ekvipasjer før lunsj og fem etterpå – to av oss tok en “heldagers”, men med to ulike hunder på hver gruppe. Kurset var i en ridehall på Stjørdal.

Vixen var med på første gruppe, og på samme gruppen var det to gordon settere, en flat og en golden. Flat-en fikk jeg ikke sett på da Vixen ble varmet opp mens den gikk, men de andre tre fikk jeg med meg. Spesielt setterne var morsomme å se på banen, for en rå fart! Fløy jo igjennom banen! Kjempeherlig.

Siden dette bare var et minikurs, og hovedpoenget var at instruktørelevene skulle få trene seg så gikk vi igjennom kun tre typer hinder. Det ene var hopphinder, det andre var tunnell og det tredje og siste var mønet. Vixen syns alt dette var kanonmorsomt. Tunnelen var vel det morsomste, med hopphinderet hakk i hæl. Mønet var helt ok det også, hun trengte ikke akkurat så mye overtalelse for å gå over det. Vi gjorde ikke noe avanserte greier, fokuserte på retning og plasseringen min ifh til henne, ja og så feltet på mønet. Fin introduksjon og det var helt tydelig at veslefrøkna syns dette var “likanes”.

Etter lunsj var det ny gruppe hunder og ny gruppe instruktører, på denne gruppen var det en samojed, en border collie, en labrador og an aussie. Lett blanding altså. Og nå var det endelig Decoy sin tur til å prøve seg. Han har jo vært borti et agilityhinder før, men det begynner å bli 2 år siden så ja. Denne gruppen instruktører hadde et litt annet opplegg, men vi begynte fortsatt med et og et type hinder med fokus på at det skulle være gøy, retning og posisjon. Første runden vi var inne kjørte vi en omgang med “gruppe” og testing av forsterker. Det stod rundt 10 stykker (et par mer kanskje) på rekke da jeg kom inn med Decoy, og vi skulle se ev reaksjoner og at han skulle få sniffet ferdig om det var behov. Kan ikke si at han enset dem så fryktelig, tror han var borte og luktet på to sko – ellers gikk han og støvsugde etter hestelort. *ler* Han har jo ikke så stort behov for å hilse på folk han ikke kjenner, de får bare stå der de (og det er ikke at han er usikker på folk, han har bare ikke noe stort behov for bry seg med dem, med mindre de tar kontakt). Etterpå var det å teste forsterkerne. Godbitene var like gode som alltid, uansett om de kom fra min hånd eller instruktøren sin hånd. Leking var også like morsomt med både meg og instruktøren. Han har faktisk ikke lekt så mye med andre enn meg, så det var jeg litt spent på egentlig. Kan ikke huske om han har hatt drakamp med andre enn meg og TJ, egentlig. Ikke siden han var valp i alle fall. Anyways.

Også her var det tunnel, hopphinder og mønet vi gikk igjennom. Decoy har vært igjennom tunnelen  før et par ganger, så vi kjørte den på full lengde etter første repetisjonen. Knallkult syns Decoy, og ønsker seg en tunnel i bursdagsgave! Så litt på løping ved siden av, timing og fikk litt tips videre. Hopp er jo ikke noe nytt for Decoy, særlig siden vi trener endel med LP-hinderet. Så her har jo Decoy en hoppkommando inne allerede, så vi kikket på timingen min samt posisjon, og på veldig på å få fokuset hans fremover. Da vi hadde to hinder i kombinasjon med hverandre så trakk han veldig mot meg etter første hoppet. Vi brukte godbiter i begynnelsen, men gikk over til kong da han har mer fokus på der kongen (neida, jeg snakker ikke om Harald nå)  er i stedet for godbiten. Han har veldig fin hoppteknikk syns jeg, veldig fornuftig bruk av kroppen – og det overrasket meg litt da han pleier å bli rimelig intens når han øyner muligheten for leking, og da pleier han jo ikke akkurat å bruke kroppen sin fornuftig. Mønet husker jeg ikke om han var over da vi hadde agilitytreninger i klubben for et par år siden, han var så ung på den tiden at jeg troor ikke jeg prøvde det med han. Men han tok det lett, og syns også det var rimelig kult. Fikk kikket litt på hvordan trene felt, og jeg så etter alle de ulike hindrene at om vi nå skulle ha trent agility, så måtte jeg ha jobbet mye med at han skal trekke mer unna meg, og få mer trekk mot hindrene. Stakaren er vel hjernevasket av all LP-treningen vår *ler*. Avslutningsvis satte vi sammen en kombinasjon på ei rett linje, hos Decoy satte vi hopphinder før tunnelen, og sendte på den måten. Fikk testet dette med å løpe, time kommandoen OG plassere seg riktig – og det er jaggu ta meg ikke bare bare! Men jeg fikk skryt for fin føring av hunden, timingen min på kommandobruken og at jeg belønte han veldig riktig. Men det skulle kanskje bare mangle da vi har klokket en del treningstimer sammen, selv om det ikke er samme sporten så er det mye av tankegangen som kan overføres.

Alt i alt var det en veldig fin søndag, og hundene koste seg veldig. Jeg fikk og trimmet meg endel, for å varme opp to hunder til tilsammen 8 økter, pluss nedgåing og turen vi hadde i lunsjen tok litt på. Men kjempeherlig å være treningsstiv, det har jeg ikke vært siden sportrening i desember hvor jeg var med rundt på 4 spor, pluss at jeg la ut og gikk til mine egne. 8 spor (4+2+2)  i kupert terreng er tungt det også. :p Nå gleder jeg meg enda mer til våren, disse vinteraktivitetene for fysikken er ikke helt for meg, gøy nok å gå på ski men når vi bare har åkrer å gå på uten å måtte kjøre 3 mil blir det så sjelden, og særlig siden jeg alltid går de alene, TJ har jo ikke ski så. Men men, satser på vår og bare marker til 1.mars!

Og om jeg skal begynne å trene agility også? Tja, om muligheten byr seg så er jeg ikke fremmed for å teste det ut mer akkurat. Det var jo endel morsommere enn LP, i grunn … Og om jeg skulle begynt  å trene det så hadde LP måtte utgått, med mindre søknaden min om 48 timer i døgnet hadde blitt godkjent (Jada Carina – bruksen er trygg den! Spor er morsomst uansett det, både med pinner og med blod :p Ingenting slår spor og jakt – ferdig arbeid ).

Når vi ikke har hatt lavt skydekke (les: tåke) så har vi faktisk sola tittet frem og vi har vært på herlige turer i puddersnø. Trening består stort sett av ligg for Decoy sin del, den urokråka klarer jo ikke å ligge rolig i 2 minutter (som han tydeligvis mener er mer 200 timer og kjedeliiig) så da terpes det godt på ligg og BLI der. Har jo funnet ut at når han ligger ned med hodet (flatdekk) så ligger han mye roligere – så jeg driver å lærer inn den på nytt med ny kommando og ny fremgangsmåte. Så får vi se om det ikke blir mulig å ha han på fellesdekk også etterhvert.  Bli-øvelser er og sentralt for Vixens del. Da hovedsaklig sitt og bli for tiden. Samtidig trener jeg på endel targettrening. Har en target som hun skal gå/trave saaakte til og en som hun skal løpe i 100ogfjørti til. Så langt vekseler hun fint mellom dem, men nå har jeg kortere avstand når jeg trener med gå-targeten og lengre avstand på løpetargeten. I tillegg kasserer hun inn bare godbiter servert rolig på gå-targeten og  ball susende over hodet på løpefort-targeten. Mulig det er noen bruksmennesker som kan ane seg hva disse grunnferdighetene skal brukes til? :p

Bortsett fra småtreningen så har vi ikke kommet igang med de helt store tingene treningsmessig – vi (eeh jeg i alle fall) har ikke kommet helt ut av feriemodus enda. Kan ha noe å gjøre med at dette har vært den første “hverdagsuken” min.  Men nå kjenner jeg motivasjonen stiger i takt med at vi nærmer oss VÅR og fine temperaturer, bare marker og lange lyse dager igjen.   Jeg syns vi vi bare kunne hatt vinter i desember, og så kastet snøen vekk samtidig med julen etter nyttårsaften. 1 måned med vinter må da holde det? Sant? Kom meg avgårde på første fellestrening i klubben siden tidlig i desember også, og det var veldig vellykket. Frøkna fikk trene mye lineføring med forstyrrelser (vi rotet oss inn i miljøtreningsgjengen, og der trenes det mye passering!). Vixa jobbet bra, og brydde seg nada om de andre hundene. Jeg ser mye positivt i lineføringen hennes, hun har raske presise sitter, hun følger veldig fint med i vendinger og hun har stort sett fin posisjon. Det eneste er at hun kan havne litt lengre bak enn jeg vil ha henne, så tror jeg kan gå opp litt mer i intensitet i belønningen – jeg er jo litt redd for å få en tollerplog til, det holder med en liksom. :p Må trå litt forsiktig, tror ikke det er så mye som skal til for å få henne der jeg vil ha henne.  Decoy fikk trene på sakte marsj, og fokus på ro. Fornøyd med begge deler, tror jeg hørte et lite pip fra han en gang, men that’s it. Flink liten tollergutt det. Sakte marsjen gikk fint, men jeg savnet vindu å titte i. Jeg hjelper ikke akkurat på posisjonen hans ved å vri kroppen min heller … Må se om jeg ikke får noen til å se på meg etterhvert, som kan si fra når han skal belønnes.

Tidligere denne uken fikk jeg en mail med et tilbud jeg ikke kunne si nei til, Gøril & co sendte nemlig ut en invitasjon om å komme på  besøk til dem  cruftshelgen. Kunne da ikke si nei til det vel? Så for første gang skal jeg få med meg Crufts – og jeg gleder meg som en liten unge. Blir kjempekoselig å besøke Gøril og gjengen, og jeg reiser i trivelig selskap også (det passer og veldig fint for meg som har biiiittelittegranne flyskrekk!). Så nå er det bare å telle uker og dager til 12 mars. Vi har også hatt storfint besøk rett ovenfor berget hos oss. Det er jo mye elg her på Inderøya, og det er ikke akkurat sjeldent man ser dem, men det er ikke ofte de er så nærme midt på dagen! Angrer dog på at jeg ikke løp inn og byttet til zoom-objektivet. Ble litt for lang avstand til noen gode bilder, dessverre.

Søteste rare dyrene!

Bilder tatt i dag:

Først ut var tollerne:

Gale? Disse to? Neeeh. :p

Det øverste bildet ble det dratt litt hardt i et par spakeri photoshop, fargen hennes er mer som den på bildet under. Den ble hakket mørk på det over.

Deretter var det Buster sin tur:

Nå går jeg bare å gleder meg til søndag – da skal jeg nemlig på ” agilitykurs”.  Gauldal hundeklubb holder et agilityinstruktørkurs (nkk trinn 2), og de skal ha praksis på søndagen, og jeg har meldt meg og mine to røde som frivillige. Det holdes på Stjørdal, i en ridehall. Blir spennende å være med på, og mest sannsynlig veldig lærerikt ang instruering også.

Nå er en helt herlig juleferie overstått, og vi har kost oss på en 11 dager (trekk fra to dager i ren kjøring da) på Andøya. Vi bodde i huset som står igjen etter besteforeldrene mine, og etter et par dager uten vann og et kaldt inneklima ble det riktig så trivelig. Hundene storkoste seg, de så nesten ikke snurten av bånd i tiden vi var der – selv Buster fikk løpe løs, noe som er sjelden pga viltinteressen og at vi her hjemme har elg og rådyr rett rundt hushjørnet (eller, rettere sagt bak garasjen. Særlig på høsten er de og rådyrene der på epleslang).  Hadde fremme dummieser noen ganger. Tok i bruk gårdsveien som er rundt 100 meter lang i ei retning, og 50-60 meter i en annen retning for  å trene lange dirigeringer. Dummiesene lå skjult, men de fikk påvirkning etter hvert sitt nivå. Vixen var med å la ut sine, og Decoy måtte sitte rolig og holde pusten mens jeg gikk ut med hans. Ok, han fikk lov til å puste da, men det måtte ikke være en liten bevegelse i så mye som ei tå en gang! :p Vixen sine var på 70, 75, og 80 meter, Decoy sine på 70-75 – 100 og 105 cirka. Begge var riktig så flinke, måtte ikke inn å gjøre de helt store justeringene og de hadde god fart begge retninger, og de fleste gangene løp de på ei rett linje. De ble heller ikke satt ut av at dummiesene lå ute i “grøfta” der veien gikk i en sving – men fortsatte mot dem. Nesene var altså på, slik at de fikk hjelp til å fortsette retningen. God erfaring for dem begge.

Huset, med mangemange minner i:

Decoy fikk også gå et litt dypt og smalt feltsøk med tennisballer i en blanding av snø og høyt gress. Han fikk ikke annen påvirkning enn at han visste jeg hadde tennisballer med meg da jeg forlot han i bilen. Jeg gikk ut på ca midten og kastet to på venstresiden, to på høyresiden og to stykker fremfor meg da jeg var på rundt 70-75 meter. De ble vel liggende et par meter foran meg, på andre siden av en grøft. Feltet lå i motvind, for at Decoy skulle få det litt enklere, for feltet ellers var veldig vanskelig med null spor annet enn i midten, og tennisballer som lå alt annet enn synlig. De bakerste lå ikke så vanskelig til som de fire andre, avstand + grøft tenkte jeg var vanskelig nok.  De to første fant han enkelt, den tredje litt vanskeligere og de 3 siste var veldig vanskelig. Han fant de to på venstresiden, og den ene ytterst litt til høyre for midten. Føret gjorde at han hadde lavere tempo enn vanlig, men det gjorde ikke noe for da rakk i alle fall nesen å henge med. De to til høyre fant han etter til sammen halvannet minutt ca, den siste jobbet han vel like lenge med, om ikke lengre – men han jobbet virkelig hele tiden. Ikke snakk om at han gav seg! Med litt støtte fra meg på retning, fant han siste og var SÅÅÅ stolt av seg selv. Og tennisball er jo Guds gave til små barnslige tollergutter, så motivasjonen var nok på topp. Fornøyd med at han jobbet hele tiden, med nesen på og tok for seg meter for meter med mark. =)

Hundenes “bakgård”:

Feltsøket til Decoy gikk til høyre på bildet, der gresstustene stikker opp.

Vi var på en rekke turer, her fra en av de første hvor vi gikk rett opp fra huset og nesten opp til elven hvor jeg har klokket noen fisketimer, og fått to laks på bambusstang.

Her var vi på tur med min mor, to småbrødre og en kompis av dem. Pølsegrilling i delvis måneskinn og delvis snøvær var kjempekoselig. Hundene syns og det var en lur ide, og de fikk seg endel pølser de også. Vixen klarte til og med å rappe til seg en pølse ut fra hendene til moren min, lille tjuvradden var bra fornøyd med seg selv da hun glefset den i seg.  *sukk* Oppdragelse? Tror jeg leste om det i en bok en gang …

Da vi var nordafor fikk jeg julegaven fra søsteren min, et stort innrammet bilde hun har tegnet av Buster og Decoy. Nå var det en bestillingsgave fra min side, men jeg visste ikke hvordan sluttresultatet så ut. Må si jeg ble meget fornøyd, og jeg tror dette kommer til å gjøre seg godt på veggen vår, og til bursdagen min skal jeg ønske meg et tegnet bilde av Vixen også. :p

Ellers har jeg jobbet  med utgangsstilling hos Vixen, og de første stegene med marsj (fvf) hos Decoy, samt hold fast og innkomst i utgangsstilling med apportbukk. Sistnevnte syns Decoy er kjempevanskelig. Man kan da ikke gjøre så mange ting på en gang, vel?? Men det nærmer seg bra, bare han holder hodet kaldt så blir de lekre. Problemet er vel mer at han vil FOR mye og for fort, og da ender ofte rumpa litt tilfeldig ca der *peker i stor sirkel rundt beina mine*. Vixen på sin side begynner å få dreisen på utgangsstillingen, og tempoet begynner å være det jeg vil ha. Har enda ikke linket sammen den og innkalling da jeg vil ha både tempostrekningen og selve innkomsten godt innprentet hver for seg før jeg lenker det sammen. Jobber også med stå hos henne, da ligg og sitt har blitt for mye prioritert.  Den også kommer seg, og hun begynner å få de bevegelsene fra sitt til stå og ligg til stå som jeg vil ha, rolige bein og fin flyt i bevegelsene og hun står på stedet, dvs ingen framdrift eller bakdrift. =)

Året som gikk vet jeg ikke om jeg orker å ta noen kavalkade på, det meste av planer gikk rett vest da jeg sklei på isen, og  skallet til NTE-bygget på Verdal (stort murbygg) med bakhodet ca i mars – og endte opp med en meget kranglete prolaps i etterkant. Jeg er så godt som helt bra etter den, så satser på et bedre 2010 – og jeg har kjøpt brodder! Har endel opptrening av meg selv som skal prioriteres foran konkurranser, så får se hvordan det blir. Målene som har surret rundt i hodet er som følger:

Decoy:

1.premier blodspor. Sporet skal bli 1.prioritert for Decoy i 2010.

Jaktmessig sikter vi neppe mot konkurranse neste år, jeg føler ikke at han er klar for det før tullet ved vannkanten er borte. Dirigering, minnesmarkeringer og skrekkelig vanskelige feltsøk prioriteres her, samt vanntrening. Så får konkurransene komme når de kommer. Han trenger tid, og tid skal han få.

Trene fellesdekk, og se om vi ikke kommer oss på en konkurranse etterhvert. Om jeg får en trygg fellesdekk ganske raskt satser vi mot 1.premie i klasse 2.

Stille ut på minst en nkk-utstilling og krysse fingre for at det bare stilles championhanner utenom Decoy, og at han oppfører seg og viser seg så bra som han kan slik at vi kan legge til fine bokstaver i navnet hans. Ringtrening blir et tema for å si det sånn …

Vixen:

Godkjent kvalifiseringsprøve for jaktprøver.

HD/AA røntges

PRA/CEA gentestes

Stille på noen utstillinger

Debut i D-spor?

Ferdselsprøve hadde også vært gøy å få til.

Denne uken har så langt sust avsted, med skolearbeid og fiksing i hus og hjem. Det har blitt litt mer på hundene nå, både mandag, onsdag og i går har de fått over en time med tur (løse og i dagslys, det fine med fleksible dager!). Har ikke trent så veldig mye, har hatt noen runder med utgangsstilling og fri ved fot med Vixen, samt litt apportering og liggtrening. Med Decoy trener jeg stort sett lineføring og fri ved fot med fokus på sakte marsj, vendinger og anti-ploging for tiden. Har nå og da gjennomkjøringer av noen øvelser fra klasse 1 og 2, og de har fungert kjempefint (derfor det bare har blitt gjennomkjøringer).  FVF og lineføringen begynner å bli så fin som den en gang var, dvs våre beste øvelser.

I dag var vi og trente spor på Sparbu. La ut et bruksspor til Vixen, på rundt 200 meter med 4-5 pinner (jeg ble brått usikker på hvor mange jeg la ut *host*), med 6 vinkler, noen 90-grader og noen spisse. Tror det lå i en times tid før hun gikk det. Decoy sitt ble vel på 400 meter, hvis jeg gjetter riktig. Vi glemte å telle steg, og jeg hadde ikke med gps. Tror ikke det var særlig lengre, men rundt 350-400 kanskje. Det ble vel rundt 7 vinkler/svinger i dette sporet, og liggetiden ble bortimot to timer trur eg.  Mens vi ventet på at sporene skulle få ligge en stund, satt vi og skravlet, mens Vixen og Decoy løp løse sammen med Decoysøster Penta og Vixenmor Bounty. Dette var godt for dem, det er for sjelden de løper sammen med andre sine hunder. Både Vix og Decoy koste seg, og de fant tonen med Decoysøster – som er like glad i å løpe rundt og rundt og rundt som Decoy er. Søskenlikheten er slående!

Vi som trente sammen ble med hverandre i sporene for å titte, og vi gikk Vix sitt først. Det var stort sett likt terreng, men med litt skifting i om det var mose eller gress, og delvis snø/frost. Jeg satte henne på ca en meter fra sporet. Hun sjekket først et stykke til venstre (sporet gikk til høyre), før hun snudde og dønn sikkert gikk riktig vei. Jeg MÅ få kjøpt ny sele til henne, jeg blir bare mer og mer irritert over den hun har nå. Nei, får bare få ut fingeren og bestille til henne. Men hun gikk sporet bra, var ikke usikker, tok alle vinklene og markerte 4 pinner. Jeg tror hun gikk over 1, men som sagt ble jeg brått usikker på om jeg la ut 4 eller 5.  Jeg hadde og noen ekstra tråkk hvor jeg hadde lagt noen frolicbiter, bl.a etter rådyrspor vi gikk over. Jeg syns dette har gjort underverker for både tempo og motivasjonen til å gå sporet, og ikke hoppe av på rådyr/elgspor. Har begynt å tråkke litt mindre for å fjerne den hjelpe nå, men tror jeg skal bruke det virkemidlet en stund til.

Fiiine flinke jenta!

Decoy sitt spor ble jeg positivt overrasket over! Han gikk så sikkert idag at man skulle tro han hadde trent spor hver uke i hele høst, og det er ganske langt fra sannheten. Jeg er faktisk usikker på om han har trent mer enn et eller to spor siden sporprøven vi gikk i juni. Han gikk kanonbra, var sikker i vinkler og hadde et trøkk i lina som jeg tidligere har savnet. ÅH, jeg gleder meg til konkurransesesongen! Vi skal jakte fine 1.premier i spor vi, tenk. Kan ikke regne med å få trent noe særlig mer spor utover, jeg håper snøen uteblir enda en stund, men jeg forventer det ikke. Men det var godt å få godt i alle fall et spor til med Decoy i år, og at det gikk så bra! Fiiiin fin gutt! Og så var han kjempesøt med damene, og det blir jeg så glad over. Jeg har jo en som kan være litt ufin mot dem hvis vi ikke følger med. Han har og til nå ikke latt seg affisere av løpetiden i det hele tatt, kunne egentlig ikke brydd han mindre at Vixen løper. Tipper det endrer seg når stå-dagene kommer, men nå nyter jeg bare at det går så bra. Kan gå turer med begge to uten tull, de kan være sammen i stua osv osv.

Vakkergutten!

Denne uken har igrunn bare rast avgårde, og mesteparten av tiden har gått med til skole og litt jobbing (20 t nattevakt).  Det har dermed blitt lite trening på hundene, men det takler de fint. Vixen har vært med meg opp på soverommet etter nattevaktene og har vært helt rolig til jeg har stått opp. Flink liten valpis det.  Litt trening har vi fått til, Decoy har jeg trent litt avstand med, sitt – ligg – sitt går kjempefint, stå-en har han ikke helt forståelse for så der er vi helt på nyinnlæring. Metallapporten bærer han som ingen ting med en liten bit elektrikerteip på, og løfter uten, men ikke like stødig. Skal få lov å bruke tid på den, vi har ikke startet i klasse 1 engang så vi har det ikke travelt. Og det er igrunn det vi har gjort av trening siden sist. Imponerende mengde eller? Vi har vært på endel turer da.

Tirsdag hadde jeg med begge på fellestrening i klubben, men tok bare ut Vixen. De manglet enn på rekka der de trente passering, så vi heiv oss med der. Vixen har ikke vondt av å trene på å gå lineføring tett innpå andre hunder, samt sitt og bli og slikt. Vixen var kjempeflink, og brydde seg ikke om flat-en som syns at hun var det nydeligste han hadde sett den kvelden (storsjarmør altså). Han fikk ikke mye til respons, der frøkna satt og tittet på meg og førsøkte å hypnotisere ut en godbit. At hun har fått vært med på slike treninger jevnt siden hun var 9 uker gammel har båret frukter ser jeg.  Etter treningen gikk jeg tur i Verdal sentrum med Decoy, tror ikke han har blitt miljøtrent i sentrum (sentrum av Inderøy teller ikke, det består av to-tre butikkbygg og dertil lite trafikk :p ) siden han var eeh. Husker ikke, så lenge siden er det. Men, man skulle tro han gikk der til vanlig. Folk som plutselig dukket opp fra smug, menn som bevegde seg rart (og jeg syns var litt skumle), bjeffehunder, stor trafikk, anleggsarbeid, Verdalsrånerne (volvoer senket med vinkelsliper,  bilverdien er på ca 4000 kr og anlegget i bilen borti en 50 000, som man hører et par km før de kommer)  osv – han var mest opptatt av å lese avisen som tydeligvis var mer spennende der enn her hjemme. Her er det stort sett han, Vix, Buster og familien Elg som står for hovedsakene, så jeg ser jo den. :p Trente litt fot også med det samme, men det var mest fordi det var forferdelig glatt og jeg hadde lagt broddene hjemme. Decoy har ingen mellomting mellom å dra båndet, eller gå i finfin lineføring. Sistnevnte kommer han til å få kink i nakken av hvis han må gå hele turen i den stillingen.Resten av uken frem til nå har gått med til jobb, soving og skriving. Jeg har lovt ut litt mer enn jeg egentlig har tid til, så da ble det hakket travelt på slutten nå, særlig siden jeg fikk et par vakter på jobb også. Men, nå er det endelig helg, og jeg kan faktisk slappe av! Har litt igjen på to skoleoppgaver, men den ene får jeg ikke jobbet med før mandag og den andre er fort gjort og skal ikke inn før onsdag så da tar jeg det med ro. Skrive den i morgen tenker jeg.

Vi gikk spor tidligere i uken, dette ble på 200-220 meter, med 3 vinkler og over veien. Visste det hadde vært minst en elg og tråkket der jeg la det (Vixen ville nemlig hilse på den under kveldsluftingen – heldigvis har hun en god innkalling, for hun var løs og den stod bak garasjen vår. :p ). Etter hver gang jeg så vi passerte spor tråkket jeg opp litt ekstra, og strødde godbiter i tråkkene. Tror jeg laget 4- slike tråkk i sporet. Vixen var først interessert i elgsporene, men da hun ramlet borti godbitene var elgen glemt, og mitt spor det viktigste. Vinklene gikk fint. Veien ble hun litt usikker på, men løste oppgaven selv og var sååå stolt da hun fant slutten sin. Den var selvsagt plassert like etter veien.

Idag så ble det soving til alt for lenge, men rakk heldigvis noe dagslys så da tok jeg noen nye bilder til utviklingssiden til Vixen. Ikke helt fornøyd med stå-en på noen av bildene, men men. Resultatet kommer litt lengre ned! La også ut et spor til henne, 150 meter langt,  med 4 vinkler over noe elgspor, samt over en sti som blir flittig brukt av noen av naboene. Etter elgsporene og stien tråkket jeg litt ekstra og la ned flere godbiter. Hadde ingen pinner i sporet idag, glemte å ta med meg noen og siden jeg la sporet på åker fikk jeg ikke knekt meg noen heller. Lot det ligge i 15 minutter, da begynte det å bli skumring så jeg måtte bare gå det for å rekke det før det ble for mørkt. Jeg liker å se hva hun holder på med liksom. :p Fokuset idag lå på vinkler, og krysning av både elgspor og menneskespor så at det ikke ble lengre gjorde ingen ting. Jeg sendte henne ca en meter rett på sporet, hun ville først gå litt tidligere men fikk stoppet henne og sendt på nytt. Da løp hun rett ut, og fant retningen med en gang. Det var litt snø/frost på åkeren men ikke nok til at sporet kunne taes på synet. Første vinkelen var mer en sving enn en vinkel, hun mistet litt sporet med det første, men jobbet seg kjempefint inn igjen på kort tid. Neste vinkel var litt bedre og de to siste var klokkerene. Elgsporene og stien la jeg ikke merke til at vi passerte, dvs hun gikk rett over dem uten å tenke seg om! Herlig. Resten av sporet gikk også prikkfritt. Tydelig at det har hjulpet å gå litt tilbake i treningen,  og legge ut tråkk med godbiter i. På de to siste sporene har også farten kommet ned til et litt bedre nivå. Ikke det at farten, eller viltinteressen var et problem, men det kunne ha blitt det. Det var dette med at “1 gang er en tilfeldighet, 2 ganger et problem” som ringlet litt i hodet mitt. Bedre å ta tak i det med en gang, enn å la det bli kronisk. Så får tiden vise om taktikken min funker.

Og her kommer noen av bildene jeg tok idag:

Ja, hun stiller seg overstilt foran dessverre. Var alene så var vanskelig å få rettet det opp også, men det var et par ganger hun stod kjempefint. Dessverre ble bildene som da ble tatt ubrukelig. Gleder meg til sola snur, og dagene blir lysere! Ikke at jeg skal klage, det hadde vært verre om jeg hadde bodd på Andøya enda. :p

Et bilde begge sitter rolig på! 

Vixen pleier jevnlig å servere meg ulike overraskelser i treningen, da gjerne av positiv karakter.  Og idag kom hun med en slik overraskelse igjen. På kveldingen dro jeg med meg hinder og apportbukk på låven for å drive litt nyinnlæring av hinderet, samt fortsette med hold fast av apportbukken.  Startet med litt utgangsstilling, det er jo den som er det store temaet for tiden, hun fant posisjonen fint flere ganger på rappen, og da hun tok tre fine på rad så gikk jeg videre til hinderet.  Jeg hadde hinderet og henne mellom oss, og belønnet henne for å hoppe mot meg, og på slutten gikk jeg med henne på siden og hun hoppet over fint OG fant fri ved foten igjen selv. Hva hun ikke gjør for en bit frolic. :p Avsluttet med ballbelønning, så da fikk hun rase litt rundt mens jeg knotet istykker flere frolicbiter. Jeg hadde vel ikke delt flere enn to frolicbiter da hun kom løpende og nærmest kastet ballen på meg. Bytte!? *ler*

Neste økt trente vi med apportbukken, og her dukket overraskelsen opp. I begynnelsen ville hun bare kaste apportbukken på meg, og så innkassere godbiten (og hun kaster hardt, tar virkelig fart med hodet og slenger avgårde bukken – og den er vond altså!). Dessverre for henne gir ikke grov vold betaling, og frolicen forsvant ned i lommen (jeg trener med synlig belønning på hold fast, omvendt lokking. Slippes bukken forsvinner godbiten, holdes den gir det betaling, små kriterier først og så mer og mer etterhvert, selvsagt). Da plukket plutselig frøkna opp bukken igjen, og svingte seg inn i en perfekt utgangsstilling UTEN Å SLIPPE BUKKEN! Jeg ble så paff først, så hun satt i et par sekunder før jeg endelig trykte på klikkerboksen mens jeg hvinte ut et BRAAAA, og kastet frolic rundt meg. *ler* Og etter det ble det mest trening av utgangsstilling med bukken, hun må jo holde godt fast i den når hun svinger seg inn på plass. 2 for 1 eller noe sånt. Etter noen vellykkete repetisjoner, med ulike belønningsvariasjoner avsluttet vi det hele. Kjempeflinke jenta mi.

I går var hun dog ikke like flink, da trente vi spor for første gang på en stund – og hun var en smule heit + at jeg ser vi har et liiite problem med viltinteressen. Selve sporet var ikke mer enn en 200 meter, med 2 vinkler, 3 pinner og en liggetid på 15 minutter eller deromkring. Dvs endel enklere enn vi har trent, men hun har ikke gått spor på lenge og jeg tok ikke meg tiden til å legge det ut lengre før jeg måtte hjem med Decoy og hente Vixen, pga lyset. Jeg “sendte” henne på sporet rundt meteren før det, rett på, og det gikk strålende. Veldig selvsikker på retning og tøffet avgårde, fant første pinne og tok helt av. Hun avleverte den og så gikk hun videre, tok vinkel/sving 1 veldig fint og så kom det problemer. Der var det gått elgku + kalv over og hun hadde tenkt seg etter dem hun …. Jeg kjenner jeg ikke helt har klart for meg hvordan jeg skal håndtere det med henne når hun heller vil velge viltsporet. Etter litt om og men og en frustrert fører (blir frustert når jeg egentlig ikke har en plan for hva jeg skal gjøre, løsningen blir vel å starte der. Å ha en plan mener jeg) så fikk jeg henne til å ta opp mitt spor, og da gikk hun halvbra frem til en haug med fersk elgmøkk. Trenger vel ikke å si at hun valgte den fremfor sporet. Da tok jeg henne bare av sporet, jeg hadde nok fått henne videre og til slutten hvis jeg hadde insistert, men da var jeg en smule frustrert og på nippet til å bli urettferdig, og da er det bedre å avslutte. På vei hjem trente vi lineføring og koste oss med holdter, helomvendinger og slikt så fikk avsluttet med noe som gikk bra i alle fall. Nå skal jeg legge en plan for hvordan jeg skal håndtere viltinteressen i sporet, og ikke bli tatt så på senga som jeg ble idag.

Før jeg gikk spor med Vixen hadde jeg vært og trent feltsøk med Decoy. La ut 7 dummier av varierende størrelse ut på et område på ca 20 x 70 meter, godt gjemt. Det var ingen vind å snakke om. Decoy var heltent på oppgaven, og hadde nesen på fra første meter av til en forandring. Han hentet alle 7, usikker på hvor lang tid han brukte men han søkte fint hele veien og dekte området bra, og løp dypt. Det har han ikke villet gjort de siste gangen, av en eller annen grunn. Jeg var knallfornøyd med gutten etterpå. Avleveringene var og helt nydelige, men de pleier å være bra. Han måtte forresten hoppe over en grøft både for å komme ut til feltet, og for å avlevere, og det gikk bra selv med stordummien. =) Underlaget var mose med masse rotvelt, grøfter og bumper. Herlig feltsøk, og mer av den gutten jeg kjenner. Han har vært helt rar siden i våres, men nå begynner han å bli seg selv igjen, heldigvis! Ikke pisset eller bæsjet han i feltet heller – hurray!

De siste par ukene har jeg brukt mye tid i skogen, hvor hundene stort sett bare har hoppet og løpt rundt, uten noe mer enn det. Vedlikeholder innkallingen på disse turene, og ellers prøver jeg å legge dem litt fysisk utfordrende for både meg og hundene. Dessverre har det den siste tiden vært litt av et kappløp med klokka og mørket, de dagene jeg ikke har hatt skole har jeg utnyttet de ledige dagslystimene til å utfolde oss i friluften, men de dagene jeg har skole har jeg måttet styrte hjem og løpe ut med hundene for å rekke i alle fall en time i nogenlunde dagslys.  Og det minner meg i grunn på at jeg må få meg en skikkelig hodelykt så det går an å gå tur i mørket uten å risikere helsa. Det er nemlig lite gatelys her på landet.

Tidligere i denne uken hadde en stk Buster vært på tjuveriferd på kjøkkenet. Han har funnet ut hvordan han får opp grinden inn dit, og utnyttet tiden da jeg var ute og trente med tollerne til å ha seg et lite festkalas. Det gikk ikke så veldig bra, sjokolade og nøtter stod på menyen, heldigvis ikke så mye sjokolade at det var fare for helsa, men en smule kvalme var det en viss fare for – og joda. Det var en som var en smule dårlig det gitt,  mandagskvelden og tirsdagsmorgen gikk med til å vaske hus. Vixen på sin side gikk rundt med blåveis mandagen og deler av tirsdagen, tror hun løp inn i en av ripsbærbuskene i hagen eller noe. Fikk skylt øyet hennes et par ganger, og iløpet av tirsdagen ble det mer eller mindre normalt – og onsdag helt normalt. Hun er flink til å skade seg … Heldigvis bare vært småtteri til nå, og det bør holde seg slik!

For tiden jobber jeg med dekk og lineføring med Vixen, FVF og dekk med Decoy, samt metallapport og videreutvikling av “standardapporten”.  Det går fremover, og Vixen har begynt å få en nydelig posisjon ved foten, og går lengre og lengre uten belønning. Hun har til tider litt skeive sitter, men det skal vi da få på plass etterhvert. Dekken hennes ser veldig bra ut, og nå ligger hun i flatdekk i rundt 45-50 sekunder før jeg løser henne ut. Trener endel når hun skal få godsaker og fôret sitt. Metallapporten tar hun, men syns ikke den er så fryktelig kul. Decoy vil helst ha en liten stripe teip på den enda, men tar den til nød uten også. Jeg tror jeg skal fortsette med en liten bit elektrikerteip rundt den for å unngå at han bygger stress rundt den også. Foruten dette så trener jeg minnesmarkering hver dag stort sett, har med to stk dummy når jeg går med Decoy og Vixen, og kaster to markeringer på to ulike steder, skjult nedslag og de klarer ikke å ta dem på synet får de kommer helt inntil i riktig område. Decoy begynner å bli rågod på dette, Vixen henger hakk i hælene. Decoy klarer også å være stille (!) når Vixen får hente sine, dog har han lyst til å ta imot dem når hun kommer inn med dem, jeg for min del foretrekker at hun avleverer til meg. Vixen er forøvrig iskald både når markeringene går, når Decoy får løpe og før hun får hente selv, håper jeg klarer å ta vare på dette!

Forrige helg var jeg og trente sammen med noen goldener (med eier, selvsagt). Da hadde jeg en markering til Vixen, og en dirigering til dummy bakover. Dette gikk knirkefritt, så da repeterte jeg ikke det. Etterpå la jeg feltsøk, og Vixen er altså helt rå på å løpe fort OG bruke nesen. Noe Decoy og var, men der klarte jeg å ødelegge det på noe vis. Håper jeg ikke gjør det samme med Vixen. Jeg tror problemet var at jeg hadde for synlige dummier kanskje, for han vil helst ta dem på synet. Ikke vet jeg. Etter at hun hadde hentet tre, gikk jeg opp for å hente Decoy, og lot han hente de resterende. Han søkte veldig bra idag, brukte nesen og hadde god fart (dvs ikke full spiker). Det var litt for hastig i starten, men da var han ikke helt skrudd på oppgaven tror jeg. Han bruker litt tid på å komme igang. Begge to trente og passivitet, og Decoy var roligere enn han har vært i en periode.  Etterpå gikk jeg og han tur med ei goldentispe og eier, og Decoy er snill med damene han og det ble en fin liten tur. Men han ER rar. Da goldenen løp så satte han etter, mens han pistret. Rarerare hunden. Det har jeg ikke hørt han gjøre før. :p

Idag har Vixen vært på sitt siste valpeshow før hun blir for gammel, og det gikk ganske bra får en si. Vi hadde en konkurrent, ei tispe som er tre dager eldre. Vixen ble satt som BIR med denne kritikken:

“8mnd gammel tispe.  Søtt hode.  Noe kort hals. Tilstrekkelig vinklet front. Bra ben og poter. Sterk rygg, noe avfallende kryss. Vellvinklet bakpart.
Beveger seg lett og ledig. Ikke i beste pels.”

Dommer var Jan Roger Sauge

Vi deltok i gruppefinalen også, gruppe 7 og 8 var slått sammen så ringen var smekkfull. Litt for full etter min mening, men god trening. Vixen stod fint selv om hun ble snust på både forfra og bakfra – hva man ikke gjør for kylling! Hun løp også uten tull og oppførte seg kjempebra, men det ble ingen plassering på oss.  Men vi hadde en fin dag, det gikk bra i ringen og vi fikk fin rosett og Vixen fikk seg endel snadder i premier så da er vi veldig fornøyde. =)

Nei, jeg har enda ikke helt funnet ut hvordan jeg skal få forlabbene litt lengre bak. :p  Skal teste ut litt utover vinteren, neste utstilling blir neppe før i april så vi har all tid i verden.

I dag var det dags for Vixens andre valpeshow, denne gangen innendørs. Jeg og Astri med Quick kjørte fra Sparbu litt over 8, og parkerte utenfor Orklahallen litt før halv 11. Med oppmøtetid 11, og de sedvanlige forsinkelsene hadde vi med andre ord god tid. Vixen syns det var et fantastisk “hus” vi gikk inn i, hunder og mennesker overalt – og ikke minst godbiter og andre godsaker på hvert et hjørne! Mye bedre enn hjemme. I tillegg til Vixen var det 3 valper påmeldt, Björklöv (Lynx) i 4-6 mnd og Tollca’s Birdie Nam Nam (6-9 mnd).  Sistnevnte er 2 mnd yngre enn Vixen, men var hakket mer utviklet. Hun så mer ut som hun hørte hjemme blant de voksne, og min lille lommetoller ble nok litt lita og pelsløs i forhold til henne. I tillegg så hadde jeg vært så lur at jeg hang nummerlappen ganske langt ned, og da den flagret var det ei som viste fram litt valpekunster istedet for de flotte bevegelsene hun egentlig har, så vi ble plassert som nr 2 (også kalt sist :p ) i vår aldersklasse. I BIR-ringen var det søte Lynx som trakk det lengste strået, og fikk med seg fin rosett hjem.

Kritikken til Vixen ble som følger: Bra type og proporsjoner. Lovende hode. Ører og øyne OK. Bra bitt. Enda smal og kort brystkasse. Tilstrekkelig vinklet. Bra pelskvalitet og farge. Løse bevegelser. Løfter halen høyt. Livlig temperament.

Livlig temperament kom med på kritikken etter løperunden vår – hun spratt vel mer enn hun løp, det samme gjelder løse bevegelser. Når hun løper skikkelig så har hun fine bevegelser, men de forsvinner når frøkna heller jakter nummerlapp gitt. Nå har vi et valpeshow igjen før hun bikker 9mnd grensen, og deretter blir det nok ikke noe utstilling på henne før i april. Så får vi se om ikke hun modnes litt i kroppen iløpet av vinteren. Jeg er veldig fornøyd med hvordan hun taklet det å være i en hall, dommeren var grei, og hun fikk en fin opplevelse på utstillingen. Vi trente litt flatdekk der inne, og det var ikke noe problem selv om det dukket opp hunder både her og der, og folk nærmest trådde over henne. Flink jente jeg har. Dog begynner jeg å lure på om ikke hun nærmer seg løpetid snart, det var endel amorøse hannhunder som var litt opptatt av henne gitt. Og jeg ser jo de her hjemme også er litt mer på henne med snutene, så spørs om det ikke skjer noe snart. Jeg syns det er tidlig altså, jeg har jo nettopp hentet henne jo! (jadajada hun er 8 mnd, men det var jo senest forrige måned jeg hentet henne. Føles det som i alle fall).

Ellers vil vi sende en stor gratulasjon til Ricci (Nina Ricci av Heliomar) med sitt andre norske Cert, som også ble BIR (foran Søkkjelias Turbo Emil – gratulerer til Lundamo med både BIM til Emil og BIR valp til Lynx).

La et spor til Vixen i skogen idag, det ble på rett under 400 meter og fikk ligge nesten en halvtime. La ut 3 pinner i sporet + 1 i slutten.  Usikker på antall vinkler akkurat nå, men det var flere + endel svinger pga terrenget. Sendte Vixen på sporet fra et par tre meter unna, hun løp fram og stupte nesa nedi bakken – sjekket en meter til høyre, så 3-4 meter til venstre igjen før hun bråsnudde og gikk mot høyre. Og ja, høyre var riktig retning. Flink jente. Jeg lot henne bare løpe ut bakover for å se om hun endret retning selv, og det gjorde hun fint. Jeg fulgte så på, hun snurret litt i begynnelsen av sporet men etter 10 meter ca var hun veldig på og gikk med bra trøkk. Hun fant første pinnen, og apporterte denne, belønnet med lek med den først og så godbit for avlevering i hånd før vi toget videre. Og her møtte vi på litt problemer. Vixen ble litt usikker, og jeg ble dermed veldig sikker på at sporet gikk en helt annen vei (det er rart hvor mye terrenget endrer seg bare man havner noen grader feil ifh til hvor man titter) og dro henne av sporet *denge seg selv litt*. Jeg innså selvfølgelig kardinaltabben ganske raskt, lot Vixen jobbe ut i lina og den lille frøkna på bare 8 mnd jobbet inn tapet jeg fikset oss. Er det rart jeg liker den hunden! Trengte ingen støtte eller hjelp for å lete det opp, ringet det fint inn og tråkket fint avgårde da hun fant det igjen. Vi (eller jeg denne gangen) mistet da pinne nr 2, men den 3 fant hun fint og apporterte. Brukte tid på belønning før hun fikk gå videre. Den siste strekken gikk veldig smertefritt, og hun fant sluttpinnen og innkasserte belønningen sin igjen. Dyktige jente, ikke fullt så dyktig hundefører. Jeg trodde jeg hadde lagt av meg det tullet med meninger i sporet og heller stole på nesa til hunden, de har jo ikke tatt feil hittil (vel, bortsett fra Buster da – men han har litt vel stor viltinteresse). Det er første gang jeg har dratt Vixen av sporet. Jeg har holdt på å gjøre den samme tabben tidligere, men da holdt jeg bånd på meg og lot henne jobbet – og da viste hun meg fort at jeg tok feil. *sukk* Det er bra man ikke er tunglært …

Målte og veide henne idag, og kom frem til 45,5 cm etter endel målinger og ca 14 kg nå. Har endelig lagt seg litt ut, lille flisa.

Etterpå hentet jeg Decoy, tok med 3 små dummier og en stor en og gikk ut felt i skogen. Det ble ca 20 meter bredt og 60-70 meter dybt. De bakerste dummiene lå slik at jeg ikke så han, og han så ikke meg. La dem slik at han måtte bruke nesen for å finne dem, hjalp litt til på en av dem ved å ta og løfte litt på vegetasjonen. Den hjelpen skal jeg ta vekk etterhvert, men nå MÅ han snart få på nesen sin. Han fikk og påvirkning da han satt og så på at jeg gikk det ut (stille, rolig uten tramping og med null stress – flinking!). Han hentet inn alle på rekordkort tid, avleveringene satt og jeg var i det hele tatt veldig fornøyd med gutten. Hvorfor kan han ikke gå sånne felt når det gjelder? Eller når vi har trent felt sammen med andre den siste tiden? På jaktcupen kan jeg ikke si det var luktene etter de andre hundene som hadde gått i feltet før han heller som satte han ut, heller elgtråkk og det har han ALDRI gått etter før, annet enn når han har vært løs og på tur. Jeg skjønner meg ikke alltid på den hunden altså, mannfolk. :p

Etterpå fant jeg meg et fint område for å trene hukommelsen + dirigering. Satte Decoy ned, gikk ut en dummy bak han og tre et godt stykke foran (ble sluppet, ikke lagt ned), gikk tilbake og sendte han først bakover for å ta den dummien, da løp han litt stort først før han ringet seg inn på den (landet godt skjult). Sendte han så forover, og han stupte i riktig retning (sendte som en minnesmarkering, mer eller mindre) og fant dummien med en gang og avleverte. Så kastet jeg en til dummy på samme område som den første, før jeg sendte på en ny minnesmarkering motsatt retning, denne gangen løp han litt langt, men da han var kommet et par meter for langt bak var det som han plutselig kom på hvor den lå (liten sjanse for at det var ferten, pga vind og hvordan den lå til mtp terrenget) og løp tilbake. Sendte han så på den jeg kastet sist, og denne spikret han som bare det! Han var dønn sikker på hvor den lå. Og nå var det bare en liten en igjen på stedet der de tre ble kastet. Sendte han som en dirigering, med nærsøksignal – og jeg har ingenting  utsette på den dirigeringen. Han løp ut HELE veien (dvs ingen stopp), jeg blåste nærsøksignalet og han stupte i søk. Akkurat slik jeg vil ha det. Jeg brukte det signalet jeg alltid har brukt på nærsøk, og jeg ser når han er trygg på oppgaven så tar han det ikke som en innkalling, så jeg får heller trygge han på øvelsene istedet for å bytte signal, det tror jeg kan bli verre. Etterpå slapp jeg en dummy bak en stubbe (mens Decoy så på) og gikk et lite stykke unna og trente litt jaktfot og slikt. Vet ikke hvor lenge vi holdt på med det, men 3-4 minutter kanskje? før vi gikk tilbake. Sendte han på den som en minnesmarkering, og han var helt sikker på hvor den lå! Flink gutt – ser det hjelper å trene litt på hukommelsen. Han husker i alle fall bedre enn meg, jeg turte ikke å vente for lenge for da kom jeg garantert til å glemme hvor jeg hadde lagt den. :p

I dag kom sammenlagtresultatene for jaktcupen 09, og vi ble nr 2 bare 2 poeng bak vinneren i vår klasse. Det er surt å være så nært, og jeg syns å bli nr 2, få 2.premie osv er en kjip plassering og plass – særlig om man er kjempenært, men allikevel ikke når helt opp. :p Det kan godt være litt avstand mener jeg. Menmen, jeg er fornøyd med å komme så høyt på lista altså – selv om jeg igrunn ikke er helt fornøyd med innsatsen vår.

Oppsummering:

Post 1, fot : 8 poeng. Her kan vi virkelig bedre altså …

Post 2, sitt og bli: 15 poeng. Fornøyd med denne, jeg trodde han skulle bryte

Post 3, linjetag/dirigering: 0 poeng. Ærlig talt, få 0 på noe vi egentlig er ganske dyktige på? Det var jo ikke akkurat vanskelig heller …

Post 4, markering: 10 poeng. Dobbeltmarkering i vår klasse, vi har unngått markeringer pga lyd/stress og tull. Snill dommer.

Post 5, minne: 7 poeng. Vår manglende markeringstrening vises igjen, + at jeg hadde på bånd og fikk 5 poeng i trekk der. Ikke misfornøyd ifh til hvor vi var.

Post 6,  ut-signal: 12 poeng. Fornøyd med hunden, ikke fornøyd med meg. Støttet for lite med tegn, og blåste nærsøk først på andre utsendingen og da alt for sent osv.

Post 7, stoppsignal: 16 poeng. Høyeste poengsummen vår i hele cupen, men jeg er ikke helt fornøyd. Han har jo en kjempebra stå, men her kom vel beviset på at jeg kan bli for avslappet også. :p

Post 8, sidedirigering: 5 poeng. Føreren som gjorde jobben, Decoy var tenkt seg til en flekk/et punkt og dro mot det hver gang. Vi ble enige tilslutt (med tvang) at det var dummien som skulle hentes. :p

Post 9, nærsøk: 15 poeng. Mnja, fornøyd med arbeidet, misfornøyd med at han var så giret på å komme seg frem til gjengen at han ikke gjorde fra seg på luftingen. Jeg gikk jo den omveien for at han skulle få gjøre fra seg, og han pleier å gjøre det raskt. Men han fikk øye på folkene som stod på åkeren, og da skulle han dit han. Fort. Og det hele endte i skiting i feltet. Han spratt fra utgangsstilling for å gjøre fra seg, men derfra gikk det ganske bra. Dro mot meg da jeg skulle kjøre nærsøket bakover, men jeg brukte litt feil signal.

Post 10, feltsøk: 2 poeng. Elgtråkk var mer spennende, og han forsvant i en helt annen retning en sporet gikk …

7 av disse poengsummene (de beste) var tellende, vi endte på 83.

“Cup’en dømmes som en working test med poengskala 1-20

0pEn eller flere diskvalifiserende feil.

1-5p Den meget usikre og mangelfulle prestasjon. Oppgaven løses ikke.

6-10p Den usikre prestasjon. Oppgaven løses med besvær.

11-15p Den overbevisende prestasjon. Oppgaven løses sikkert men med mindre feil.

16-20p Den overbevisende prestasjonen hvor hund og fører fungerer effektivt sammen. Oppgaven løses feilfritt og prestasjonen er preget av hundens fortrinn.”

Nei, det er bare å trene enda mer gitt!